Bruce Lee taught Jackie Chan… Jackie Chan taught Alain Delon… Alain Delon taught Stallone… Stallone taught Ti Lung. Ti Lung told me. Didn’t he tell you? Oh, well.
Tiger on Beat starter som en komedie, før det blir alvor mot slutten med noen heftige actionsekvenser som vil bli husket lenge. Det er spesielt to sekvenser som skiller seg klart ut. Den ene er når Chow Yun Fat leker seg med tau og haglegevær, som er helt genialt. Det samme kan sies om motorsagduellen som er forrykende. To motorsager og kampsport kan ikke slå feil, jeg har aldri sett maken!
Dessverre er det for lite actionscener i Tiger on Beat. Den første timen går det tregt unna med en del humorscener som ikke fungerer optimalt. Den siste halvtimen forandrer filmen helt atmosfære, det blir en mørk actionfilm som ikke er til å gjenkjenne, og filmen blir helt klart mye bedre da. Problemet er at jeg kjøper ikke forvandlingen til Chow Yun Fat som er en ubrukelig type hele den første timen, så forvandler han seg til den Chow Yun Fat de fleste actionfans drar kjensel på, en tøff jævel med våpen.
Selv om Tiger on Beat ikke er den beste actionfilmen, må den sees hvis du er glad i actionfilmer. De to ovennevnte sekvensene er knalltøffe, det får en actionelsker til å sitte med et bredt glis.
Tiger on the Beat 1 og 2 er to av mine favoritt Hong Kong filmer fra 88/90.
Ler like godt hver gang jeg setter meg ned med de to
Samt Hard Boiled og The Killer da fra 92/89.
Og Full Contact (Ringo Lam, Chow Yun Fat), fantastisk film!