Hey let’s not become friends, Jim. You could be dead tomorrow and I’d miss you too much.
Ingenting er så morsomt som hjernedøde militæridioter som høvler ned Gud og hvermann. Militæret er latterlig, spesielt på film. Hele tiden sitter jeg med følelsen at befalet er noen evneveike tullinger som trenger pupp, mye pupp.
Tigerland byr ikke på kampscener, her foregår all handlingen på basen. Før de blir sendt til Vietnam, venter Tigerland, det nærmeste man kommer Vietnam. Colin Farrell er fantastisk i Tigerland, han viser at han er en god skuespiller som en overlegen, bekymret og rørt soldat som hater militæret og alt det står for. Han vil ut, men det blir underveis problemer med en sinnssyk medsoldat som vil drepe ham. Han må også ta seg av en annen medsoldat han har fått følelser for.
Her har vi alt fra evneveike befal, til en sinnssyk soldat som blir spilt ypperlig av Shea Whigham. Jeg glemte å gi ham ros i The Bad Lieutenant: Port of Call. Han har en liten rolle, men fy pokker han bemerker seg som pappagutt i den filmen. Jeg håper og tror at flere vil få øynene opp for denne karen, han er født til å spille skurk og jeg håper å se ham i større filmer.
Et rikt persongalleri gjør Tigerland til en interessant og spennende film til siste sekund, mye takket være Shea Whigham som spiller skurken. Tigerland er i grunn en antikrigsfilm, og en god sådan.
