Héctor har en dårlig dag.
Filmer som tar for seg tidsreiser er alltid fascinerende og spennende hvis filmen fungerer. Timecrimes fungerer, selv om det er en del spørsmål som aldri blir besvart. Hvordan i pokker startet det hele?
Timecrimes kan ikke ha kostet mye å lage. Hovedrolleinnehaver Karra Elejalde er en middelaldrene blek mann med vom som må løpe rundt å skremme seg selv. Det er ikke rart at kvinnen i skogen er livredd når hun møter Héctor. Héctor er ikke en vakker mann, han ser ut som en slesk voldtektsmann. Hva pokker er det med Héctor og en kikkert? Kåte, ekle mannen som liker å kikke på en naken dame i skogen. Og der kommer vi til en scene som er ubeskrivelig teit. Héctor kler av damen for å lokke seg selv. Fortidens Héctor er jo på vei inn i skogen, hvorfor i alle dager fjerner fremtidenes Héctor buksene til kvinnen? Héctor er en kvalm, gammal grisegutt som burde fått noen saftige rapp over ryggen med et lærbelte. Problemet er at han sikkert hadde likt det, den grisen!
Timecrimes er spennende til siste sekund. Vi får aldri forklart hvordan Héctor havner i tidsmaskinen. Man får heller ikke en skikkelig slutt, noe som kanskje er vanskelig når man leker for mye med tiden.
