Se opp for biene!
Lo Wei var aldri en god regissør. Selv om Fist of Fury var en god film, har jeg på følelsen av at man ikke kan takke Lo Wei for den bragden. Etter at Bruce Lee fikk nok av hele fyren, fikk Lo Wei kloa i Jackie Chan, en lovende ung mann på den tiden. Det ble en del filmer, og alle var mildt sagt ræva. Stakkars Jackie Chan sier jeg bare. Med en gang kontrakten var fullført, slo Jackie Chan gjennom med Snake in the Eagle’s Shadow og ikke minst klassikeren Drunken Master. Det var starten på en stor karriere for Jackie Chan, og jeg unner ham suksessen av hele mitt hjerte. Han er et symbol på hva et ekte mannfolk skal være i min verden, det holder ikke bare med muskler som Arnold Schwarzenegger har, man må gjøre mange av sine stunts selv for å få stjerne i min bok, og min bok tar aldri feil. Jackie Chan er en unik mann, en hardtarbeidende mann med dårlig klessmak og en merkelig løpestil, men det tar han igjen med sin arbeidsfilosofi og galskap.
To Kill with Intrigue har en uengasjerende historie med kjedelige kampscener uten form for egen identitet. Dette var jo kjennetegnet til Lo Wei. Her blir det mange saltoer i luften og kjedelige koreograferte kamper. Skurkene har ond latter, kvinnene er dumme. Dette er alt To Kill with Intrigue har å tilby.
Når jeg først begynte å se de gamle Jackie Chan-filmene der Lo Wei var regissør, syntes jeg for mange år siden at To Kill With Intrigue ikke var så aller verst og at det var den beste filmen til Jackie Chan i Lo Wei-perioden. Jeg lurer litt på hvilken planet jeg var på den gangen. Jeg er glad for at jeg kom til meg selv igjen, ellers kunne jeg fått virkelig dårlig filmsmak, og det kan vi ikke ha noe av siden jeg er kongen av god filmsmak!
