Roma, en vakker by.
Vi følger forskjellige mennesker i Roma som opplever at drømmer kan gå i oppfyllelse, og at i Roma så er det lett å få seg et nummer. I Roma finnes det mange kåte mennesker. Så er du kåt og hard, ta deg en tur til Roma, der drømmer går i oppfyllelse.
Nå er ikke jeg stor fan av Woody Allen. Men To Rome with Love syntes jeg var svært sjarmerende. Allerede i starten av filmen jeg ble sjarmert av vakre bilder av Roma med den lystige og herlige filmmusikken. Woody Allen må holde seg bak kameraet, han er like stiv i replikkleveringen som Keanu Reeves på en dårlig dag, det er bare at Woody Allen alltid har en dårlig dag når han viser seg foran kameraet. Det er så kunstig det som kommer ut av kjeften på denne sniken, rett og slett forferdelig.
Mange vil nok finne To Rome with Love kanskje litt ordinær til å være en Woody Allen-film. Det er kanskje derfor jeg falt for denne filmen siden jeg aldri har likt de såkalte beste filmene som Woody Allen har laget. Dette er en lett og lystig film som sprer glede, ikke noe mer.
Det er flere historier her, og det er kun en historie som ikke er særlig god. Historien som ikke fungerer er den med Jesse Eisenberg og Ellen Page. Jesse Eisenberg føltes faktisk ut som en kloning av Woody Allen, mannen er jo en pill råtten skuespiller, det har jeg sagt flere ganger tidligere. Han har ingen rekkevidde, han har ikke følelser, han spiller kun på sin usikkerhet. Det er ingen kjemi mellom Ellen Page og Jesse Eisenberg. Det er en dødfødt historie når historien er ganske dum, og Jesse Eisenberg spiller den ene hovedrollen.
Den artigste historien er når Woody Allen gjør narr av pressen, og har det gøy med hva slags tilbakestående spørsmål de stiller. Her treffer han innertier, en artig historie som forteller hvor mange dumme mennesker det finnes, spesielt idiotene som leser dette tullet. På tide å ta kvelden kanskje?
Jeg likte også historien om operasangeren som sang i dusjen. Her viste Woody Allen litt humor som jeg ikke er vant til å se i filmene hans, men nå har jeg ikke sett alt han har laget. Jeg må også nevne kvinnen som sjarmerte meg i senk, Alessandra Mastronardi, som spiller Milly. Herregud, hun sjarmerte meg i senk! Hun er til å spise opp! Hun minte meg om en ung Marisa Tomei, og som vi alle vet var hun ganske deilig i sine yngre dager. Det samme kan jeg ikke si om Penélope Cruz, som ser ut som et takras i denne filmen. Jeg kjente jeg måtte gulpe opp litt av sjokoladen jeg nettopp hadde spist når hun viste sitt ansikt på skjermen.
To Rome with Love vil sikkert ikke begeistre de mest hardbarkede fansen av Woody Allen. Jeg følte meg glad og lettere til sinns etter at jeg hadde sett filmen ferdig, og jeg fikk lyst til å se den igjen. Det er ikke ofte jeg sier om en film regissert av Woody Allen!
