Starten på det store eventyret.
Tolkien fikk blandet mottakelse, og det forstår jeg godt da den første halvtimen er mildt sagt elendig. Jeg fikk faktisk lyst til å slå av hele filmen etter kun en halvtime. Men jeg mannet meg opp til kamp og filmen blir bedre etter en time, spesielt når protagonisten treffer en professor som er ekspert i språk.
Men den første halvtimen er elendig der vi følger protagonistene og hans tre kvalme venner som prater på en uinteressant måte, og jeg hater klyser og britiske snobber. Ingen av disse karakterene er interessante i den første akten, heldigvis blir ting litt bedre i den andre og tredje akten.
Det handler om vennskap, klubben protagonisten ble med i, kjærlighet og litt av ideene han fikk til sitt store mesterverk, The Lord of the Rings. Men som andre har nevnt tar Tolkien for seg ting som ikke er særlig interessant for oss som har i det minste sett filmene og kanskje lest noen av bøkene til J.R.R. Tolkien. Karakterene føles litt hule ut, de ønsker ikke å slippe oss seere inn nok og dermed blir de også en smule uinteressante.
Filmen tar for seg J.R.R. Tolkiens yngre dager når han gikk på skolen og ble kjent med tre andre gutter som stod ham nær, og selvfølgelig hans store kjærlighet. Men er dette grunnen til at vi har lyst til å se denne filmen? Nei, det vil jeg ikke si. Jeg ønsket å grave ned i hjernen til Tolkien, jeg ville se og lære hvordan han skapte sitt store mesterverk og hvordan han jobbet med boken og publiseringen. Men dette er noe du kan se langt etter i Tolkien, for filmen er ikke interessert i å bruke noe særlig tid på det.
Etter min mening burde man aldri har laget en biografifilm som dette som ikke tar for seg det som er mest interessant for fansen av bøkene og filmene. Jeg sier ikke at man ikke kan lage filmer som ikke helt fokuserer på det personen er mest kjent for, men da må denne personen har levd et veldig interessant liv hvis man skal hoppe over det han eller hun er mest kjent for. Og for å være direkte, disse årene i J.R.R. Tolkien liv var grisekjedelige!