Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Toy Story (1995)

That’s *Mister* Potato Head to you, you back stabbing murderer!

Jeg har aldri vært stor fan av Toy Story-serien. Alle har vært barn med leketøy som vi likte i det ene sekundet, helt til et nytt og større leketøy kom på rommet. Men jeg ble aldri skikkelig glad i et leketøy, det var noe annet med dyr, det var et liv jeg fikk respekt for. Leketøyene som finnes i Toy Story er ikke leker jeg hadde så mange av. Biler, soldater, Lego og Playmobil var det jeg likte best når jeg var mindre, og dette ble byttet ut med Ha-Man og Transformers-leketøy. Leketøyene i Toy Story er kjedelige, jeg klarer som sagt ikke helt å kjenne meg igjen i Andys verden, takk og pris for det! Jeg ville ikke ha lekt med ham siden han har så kjedelige leketøy, og ikke minst en gutt som har et leketøy for jenter! Andy er jo en skikkelig taper!

Toy Story var en viktig film for Pixar og deres fremtidige filmer. De er kjent for å lage filmer som både barn og voksne kan kose seg med. Den følelsen får jeg ikke av Toy Story. Jeg tror jeg trakk på smilebåndet en eneste gang, filmen prøver å sjarmere, men den prøver for hardt. Fleste vil si at dette er en film for barn og voksne, filmen klarer å treffe begge målgrupper. Det mener jeg er feil, for jeg klarer fint å bedømme selv hva som treffer meg personlig og ikke. Jeg synes Toy Story er en film som fungerer best for de yngste, eneste målgruppen av de voksne er kanskje de eldre som hadde et forhold til denne type leker.

Toy Story har en simpel historie som jeg ikke forbinder med Pixar. Rollefigurene bryr jeg meg ikke om, historien om å være redd for det ukjente har blitt fortalt mye bedre i andre filmer, og cowboyer er kjedelige. Jeg hater Big med Tom Hanks, så det kom ikke som en stor overraskelse at at det er han som gir sin stemme til Woody.

Fra et barns ståsted kan jeg skjønne at Toy Story er en morsom og fargerik film som kanskje gjør at barna får mer respekt for lekene sine i en liten stund. Jeg finner filmen oppskrytt, filmen var en viktig brikke i Pixars fremtid, men den treffer meg aldri midt i hjertet. Animasjonen er god selv om filmen er rundt 15 år gammel, og det er noen fine actionsekvenser å spore her, spesielt den siste scenen når Woody og Buzz Lightyear ser øye til øye.

En oppskrytt film med en simpel og uengasjerende historie og irriterende rollefigurer.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.