Tog, internett og kjærlighet.
Train Man er basert på sanne hendelser. Filmen blir på en måte en japansk utgave av My Sassy Girl som også var basert på sanne hendelser. Men i Train Man er det ikke en eksentrisk dame i sentrum, det er en asosial ung mann som ikke er flink med det motsatte kjønn.
Train Man er ikke en altfor dyp film, men det er en film som kunne ha vært akkurat det. En sjenert gutt uten venner treffer en dame han faller for. Han vet ikke hvordan han skal forholde seg til det motsatte kjønn og søker hjelp på et internettforum. Der får han gode råd, og underveis oppstår det følelser mellom de to turtelduene.
Det er mye ensomhet i Train Man som jeg føler regissøren kunne ha utnyttet bedre. Nå er Train Man en mer komisk film, men den kunne også ha fungert hvis den var mørkere. Spesielt når ikke alt går på skinner for paret.
Historien er interessant og skuespillerne er av ypperste klasse. Kjemien mellom de to elskede mangler. Om det er skuespillerne er litt vanskelig å si, for rollefigurene kommer fra to forskjellige verdener. Takayuki Yamada er en skuespiller som kan spille patetisk til tøff. Jeg får mer og mer sans for denne unge mannen. Han er tøff som faen i Crows: Episode 0. Miki Nakatani er vakker og er så rolig og kontrollert over alt hun gjør. Hennes rolletolkning i Memories of Matsuko er noe man ikke glemmer med det aller første.
Train Man er en rolig japansk utgave av sørkoreanske My Sassy Girl. Begge filmene er basert på sanne hendelser, og begge filmene har sine sterke sider som gjør det hele til en rørende filmopplevelse.
