Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Tremors (1990)

Well, there sure as hell ain’t nothing to stop us now… everybody we know between here and Bixbe’s already dead.

Det er merkelig å tenke på at det nesten er 22 år siden jeg først så Tremors på kino. Jeg likte filmen svært godt når jeg var 14 år, samme kan sies nå når jeg er mange år eldre. Vi har gode rollefigurer, ekle forvokste marker og Tremors er spennende til siste sekund. Hva mer kan en filmelsker ønske seg? Frykten som Jaws skapte er aldri til stede i Tremors. Det er jo logisk, for vi mennesker er landdyr. Hva som skjuler seg i havets dyp er mye skumlere, men Tremors klarer fremdeles å skape en uhygge når karakterene er strandet og må ned på bakken der de forsøker å komme seg unna kjempemarkene.

Det beste med Tremos er kjemien mellom Fred Ward og Kevin Bacon. Man får lett kontakt med disse to rollefigurene. Uhell forfølger dem når de endelig bestemmer seg for å forlate den lille byen. Det er ikke kun disse to som er artige, Police Academy har Tackleberry, Tremors har Burt Gummer og frue.

Tremors er en film som aldri står stille. Dette er helt klart en av de bedre monsterfilmene i filmhistorien som har massevis av sjarm, samtidig er den spennende.

2 thoughts on “Tremors (1990)”

  1. Fantastisk film. Mange gode minner fra disse filmene og er like bra i dag som da jeg først så de. Syns faktisk de tre andre i serien er ganske gode.

    Morsomt med filmer som ikke tar seg selv så seriøst

    1. Ja, blir laget for få kvalitetsfilmer i denne sjangeren. Lengde siden jeg har sett de tre oppfølgerne, husker jeg likte den andre filmen svært godt, så må få sjekket ut resten av filmene igjen i nærmeste fremtid.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.