Ubudne gjester.
Året er 2011, Trespass blir på en måte prikken over i-en når det gjelder filmåret 2011, som har vært veldig svakt. Nicolas Cage leverer en rolletolkning som er på lik linje med det han leverte i The Wicker Man. Han er helt grusom i Trespass, det er alle skuespillerne. Heldigvis for Nicolas Cage må han dele skjermtiden med ganske mange andre skuespillere, og de har alle en ting tilfelles, du gjettet riktig, de er elendige alle sammen!
Se for deg en kjedelig spenningsfilm der alle rollefigurene hyler og skriker i 90 minutter, det er null spenning, det er kun kaos der en tungt tilbakestående manusforfatter tror at han er veldig smart. Dialogen og hendelser hører ikke hjemme i en film produsert i 2011 med selveste Nicole Kidman i en av hovedrollene. Det hyles og skrikes, filmen repeterer seg selv hele tiden der rollefigurene gjør dumme valg en etter en.
Trespass er en film man ler av. Den ønsker å være spennende, kommer med noen idiotiske vendinger som er så dumme at du tror ikke det er sant det du ser og hører. Familien Miller blir man ikke kjent med i det hele tatt. Jeg bryr meg som vanlig ikke om folk jeg ikke kjenner, spesielt de som har det for godt. Det er null karakterdybde i Trespass, det eneste de kan er å hyle og skrike, og når følelsen av terror blir til latter, da blir en film på 90 minutter veldig lang.
Trespass er nok et filmmakkverk produsert i 2011. Regissør Joel Schumacher trenger nå evig hvile, mannen må stoppes! Jeg kommer ikke til å glemme Town Creek og Trespass med det samme, faen, for noen makkverk. Markene venter Joel Schumacher!