Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

True Grit (2010)

I thought you gonna say the sun was in your eyes. That is to say, your Eye!

Originalen fra 1969 har jeg ennå ikke fått sett, men den er på min liste over filmer jeg skal se, en liste som begynner å bli jævla lang. True Grit falt i smak, den mørke humoren til Coen-brødrene ligger hele tiden og ulmer, og den slår ut i full blomst noen ganger, men det er en type humor som sikkert mange vil synes er dårlig og ikke energisk nok. Ting tar litt tid, men det er verdt ventingen.

Historien er enkel, rollefigurene er lette å like og skuespillerne er strålende. Synd at Barry Pepper fikk så lite skjermtid, for han hadde mye å bringe til bordet. Men den alle snakker om er nykomlingen Hailee Steinfeld, en veslevoksne frøken med bein i nesa og det flotte ordforrådet. Hun er herlig sjarmerende og glir rett inn i dette miljøet med tungvektere av skuespillere. Det blir spennende å se hva som skjer videre i hennes karriere, om hun kun kan spille en rolle som en nesevis frøken.

Som de fleste westernfilmer er True Grit treg i starten, og det er dialogen som er i førersetet mesteparten av veien. I det siste kvarteret får man belønningen man har ventet litt på, men det blir galt å kalle det belønning da skuespillerne er så gode og dialogen er så artig. Slutten er fin og mørk, typisk Coen-brødrene, de vet for det meste hvordan man skal avslutte filmer.

True Grit var den siste filmen fra 2010 som jeg hadde gledet meg til å se. Filmene jeg så mest frem til skuffet, mens True Grit oppfylte kravene mine på hva en god film er.

4 thoughts on “True Grit (2010)”

  1. Jeg digger western, så det er vanskelig for meg å gjøre annet enn å glede meg over kombinasjonen Cohen brothers, strålende skuespillere og fantastisk underholdende dialog gjennom hele filmen. Den som faktisk overasket meg mest var Matt Damon. Selv om jeg alltid har likt fyren, han utsråler jo positiv energi, han må jo være en gjennomført sympatisk person i virkelikheten, så er dette første filmen jeg har blitt litt imponert over skuespillerferdighetene. Her spiller han jo en naiv tomsing, så for første gang må han spille noe annet enn kjekkas.

    1. Enig her også. Matt Damon er fantastisk som tomsing, virker så uskyldig og ren. Har alltid hatt litt problemer med MD, men jeg ser jo nå at jeg har vært for hard, for mannen er jo god.

  2. Aner du hva som skjedde med Hailee? Hun ble plutselig borte etter True grit, men nå er hun involvert i 6 filmer i 2013 og 2014? Fokuserte hun på skole, eller er det andre grunner, sykdom e.l.?

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.