En mann blir arrestert og siktet for å ha drept sin kone og tre yngre barn. En journalist som fikk sparken etter å ha løyet om en artikkel han skrev, blir bedre kjent med denne mannen og han har tenkt å skrive en bok om hva som egentlig hendte. Han vet ikke om den arresterte mannen er skyldig eller ikke.
True Story er delvis basert på sanne hendelser. I hovedrollene finner vi James Franco og Jonah Hill.
Det er ikke så mye spesielt med True Story som krimfilm. Filmen blir for treg, karakterene er ikke interessante, de engasjerer ikke for de blir for endimensjonale, spesielt journalisten er en kjedelig type. Jeg synes det alltid er viktig at man finner karakterer som man finner interessante eller som byr på seg selv. Det fant jeg ikke i True Story.
Det som skjedde er selvsagt grusomt. Men filmen har problemer med at den har en veldig merkelig rytme, den flater ut både her og der hele tiden uten å nå en skikkelig spenningstopp. Jeg kan ikke helt sette fingeren på det, men True Story føles veldig halvhjertet ut.
Utenom de svake karakterene er det noe som mangler, filmen trekker oss ikke inn i dette universet i det hele tatt, man står på utsiden og kikker inn og det som skjer på innsiden blir fort glemt. Filmen graver rett og slett ikke dypt nok, se bare på når journalisten begynner å planlegge boka han skal skrive. Det virker som om han skal virkelig dykke dypt ned i denne saken og i personen som er siktet for drapene, men vi ser bare at han henger opp noen ark og det er det. Svakt altså!
Nei, True Story er en flat og rotete film som er litt overalt.
