Friends? What friends? Who the hell has the luxury of friends? I’ve got allies and enemies. There’s no room for anything else.
Bilde: 1.85:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Vi følger Dalton Trumbo som er en respektert og dyktig manusforfatter, men han er ikke redd for å si at han er en kommunist og det er ikke særlig populært på 40-50-tallet i USA. Han og en mindre gruppe med manusforfattere blir svartelistet i Hollywood, spørsmålet er om Dalton Trumbo kan lure systemet?
Trumbo er merkelig nok regissert av Jay Roach. Han er jo mest kjent for komediefilmer som Austin Powers-filmene, Meet the Parents og The Campaign. I hovedrollene finner vi Bryan Cranston, Diane Lane, Michael Stuhlbarg og Helen Mirren.
Trumbo er basert på sanne hendelser. Filmer laget før syttitallet er min akilleshæl, så jeg vet svært lite om skuespillere, manusforfatter og regissører og hendelser som fant sted før syttitallet.
Men Trumbo er en interessant film for oss filmelskere, jeg følte i det minste at jeg lærte litt. Nå har jeg sett en god del filmer om kommunistjakten som foregikk i USA, men jeg ikke sett en film som tar for seg dette temaet i Hollywood og da i filmbransjen.
House Un-American Activities Committee driver en heksejakt på individer som de mener er kommunister, og da finnes det større personligheter som tar til motmæle, en av disse personene er Dalton Trumbo. Men han har selvfølgelig ikke mange tilhengere på sin side.
Man holder med protagonisten, han gjør ikke noe galt, han forsvarer det han tror på og med tanke på hvor ufarlig det er i et land som USA, så er det helt latterlig å se på reaksjonene og hvordan myndighetene kjørte over rettighetene til det enkelte individ. Det var galskap det som skjedde på den tiden.
Men protagonisten er ikke en dum mann, han får en idé og det er herlig å se på hvordan han lurer systemet. Det er også interessant å følge ham når han begynner å arbeide for en mann som lager drittfilmer, og det er spesielt herlig når han skriver manus som blir nominert for Oscar og ingen vet at det er han som har skrevet manusene.
Jeg digget spesielt Kirk Douglas, som gjør alt for at Dalton Trumbo skal skrive manuset til Spartacus, men han får hard motstand, men Kirk Douglas viker ikke. Hvis dette er sant, fikk jeg meget stor respekt for Kirk Douglas som person.
Trumbo er en velspilt film som jeg følte aldri ble direkte bekmørk. Man får selvfølgelig oppleve noen ubehagelige øyeblikk i filmen, det må man forvente med tanke på temaet og at dette er basert på sanne hendelser, men man føler alltid et håp her og protagonisten er lett å like, selv om han blir litt selvopptatt til tider.
Bilde: 10/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 1/10
Bildet er klart med gode farger, skarpt og sortnivået er veldig bra.
Dialogen er klar og tydelig. Dette er ikke en lydfilm, så det er for det meste dialogen som er i førersetet.
Ekstramateriell:
Who Is Trumbo (4 minutter)
Bryan Cranston Becomes Trumbo (2 minutter)
Hvis du er interessert i Kirk Douglas, vil jeg anbefale at du leser selvbiografien “The Ragman’s Son.” Jeg mistenker at den har blitt brukt som en av kildene for filmen Trumbo. Douglas beskriver Trumbos forfatterskap mye som en “åpen hemmelighet” som de fleste i industrien kjente, men ingen snakket høyt om.
En som *ikke* kommer helt positivt ut av det i Douglas’ bok er regissøren Stanley Kubrick, som overtok filmingen av Spartacus da den første regissøren Anthony Mann ikke fungerte. Ifølge Douglas diskuterte de hvilket navn som skulle stå som manusforfatter, og Kubrick ville ta æren selv. Det bød Douglas så mye imot at han presset på for at Trumbo skulle bli kreditert med sitt eget navn.
Hei.
Takker for tipset, den er notert opp.