Cooper vs. Cooper.
Bilde: 1.78:1
Lyd: Engelsk Dolby TrueHD 5.1
Det finnes to forskjellige versjoner av Dale Cooper, en snill en med hukommelsestap og en ond jævel. Nå har oppgjørets time kommet etter 25 år, og vil mysteriet i Twin Peaks bli oppklart?
Den andre og siste sesongen av Twin Peaks kom ut i 1991, og vi har alle ventet på fortsettelsen siden 1991. Nå fikk vi endelig svaret, men var ventetiden verdt det?
Denne utgivelsen har fordelt episodene og ekstramaterialet på hele 8 disker, så her har man ikke spart på diskene, noe som selvfølgelig er positivt.
Jeg kan si det med en gang, hvis du tror du vil få se Twin Peaks slik som du husker serien så vil du bli veldig skuffet. Se heller for deg den store skuffelsen, Twin Peaks; Fire Walk with Me, en film jeg aldri har likt. Twin Peaks: The Return har veldig mye til felles med filmen og ikke TV-serien. Jeg fikk også litt følelsen av Mulholland Dr. De møkkete bomsene tok meg tilbake til den jævla skumle og svært møkkete uteliggeren som skremte vettet av de fleste i Mulholland Dr. Ikke at de møkkete bomsene i denne sesongen var særlig skumle, med unntak av den ene fyren som repeterer det samme hele tiden, han var ganske ekkel.
De tre første episodene synes jeg var grusomme, David Lynch gir oss mange kryptiske sekvenser som jeg ikke akkurat satte så stor pris på. Han er i det kunstneriske hjørnet, han blir som en vill Nicolas Cage og man skjønner raskt at her vil man ikke få den opplevelsen man normalt sett er ute etter når man setter seg ned for å se serien som man tror vil være nær TV-serien av Twin Peaks og ikke filmen.
Vi møter flere av de gamle karakterene fra den originale TV-serien, men det er ikke de det handler om nå, det handler om Dale Cooper og hans to forskjellige versjoner av seg selv. De gode, gamle karakterene er for det meste her bare for å skape nostalgi og for å avslutte enkelte historier som aldri ble avsluttet i den andre sesongen.
Twin Peaks: The Return er en serie som kan sjokkere med dårlige dataeffekter og til tider forferdelig dialog, dårlig skuespill og tomme scener. David Lynch fikk tydeligvis lov til å gjøre det han ville under innspillingen, og jeg kan vel si at noen burde ha holdt ham i ørene for det tar for mye av med episoder som blir irriterende lange da det skjer svært lite. Jeg har aldri vært fan av David Lynch når han mister kontrollen slik han gjør i mange episoder i denne sesongen.
I den originale TV-serien så handlet det om sorg og mystikk, hvordan de sentrale karakterene taklet sorgen når Laura Palmer ble funnet drept. Selv om karakterene var sære, så elsket man å tilbringe tid sammen med dem, de føltes levende ut og det var interessant og spennende å bli kjent med byens innbyggere og mystikken som lurte rundt neste hjørne.
Karakterene i denne sesongen bryr man seg ikke om. Karakterene er kalde, selvopptatte og ufyselige, det eneste man venter på er at den ekte Dale Cooper skal våkne opp, han har hukommelsestap og han oppfører seg som om han har en alvorlig hjerneskade. Våkn opp, jeg ville ha tilbake den normale Dale Cooper og ikke en gående grønnsak!
Det er ikke mange gode karakterer i Twin Peaks. De gamle karakterene fra den originale TV-serien fungerer svært dårlig med unntak av Dale Cooper. Det er ikke bare at de får lite å jobbe med, skuespillerne holder heller ikke høy klasse og det merker man spesielt når dialogen er dårlig skrevet. Se bare på Lucy og Andy, scenene med disse to er grusomme! De trenger andre karakterer rundt seg for å fungere, og det får de ikke her og det ender opp med at de faller igjennom isen og drukner.
Det tok vel rundt 10 episoder før jeg ble varm i trøyen. Jeg ble så skuffet over episode etter episode som aldri ga meg en magisk opplevelse eller skikkelig spenning. Men når David Lynch går fra mye kunsttull til en mer konvensjonell historiefortelling så blir ting bedre og man begynner å sette mer pris på karakterene og mysteriet rundt det som foregår i skogene i Twin Peaks. Det hjelper selvfølgelig at David Lynch selv dukker opp som Gordon Cole, de fleste liker denne karakteren og det gjør vi vel fremdeles?
Jeg vil ikke røpe for mye, men etter de to første sesongene så skjønte man delvis hva man hadde med å gjøre. Det blir veldig mye fokus på dette i denne sesongen, og mye av det man får se skuffet meg. Jeg savnet mer nerve, dramatikk og spenning i denne sesongen, alt det de to første sesongene ga oss finner man ikke her. En snakkende hjerne er ikke forstyrrende, det er bare tullete og det hører ikke hjemme i denne serien. Tenk å gå fra de merkelige og skumle karakterene man møtte i de to første sesongene til en snakkende hjerne og tekanne i denne sesongen! Seriøst, noen skulle ha stoppet David Lynch.
Twin Peaks: The Return forsøker aldri å skape den gamle magien med de herlige karakterene og den mørke og spennende historien man fikk oppleve i den originale TV-serien. Og det er synd, for det blir for mye dårlig historiefortelling i denne sesongen, og de fleste karakterene er svært svakt skrevet og i flere tilfeller blir historien til enkelte karakterer aldri avsluttet på en verdig måte. David Lynch er mer interessert i å eksperimentere med mye rart som ikke fungerer, man blir jo sittende igjen med det inntrykket at det ikke helt føltes ut som om det var David Lynch som var mannen bak den originale serien. Man merker at han vil oppklare hva som skjer i Twin Peaks, men det går ut over karakterene og deres innhold, og det er ikke greit i mine øyne. For dette føltes ut som en tom og kald sesong når det gjaldt karakterene.
Selv om slutten legger opp til en ny sesong, så håper jeg ikke at det vil komme en ny sesong, for med Twin Peaks: The Return så mistet David Lynch kontrollen og noen skulle ha sagt stopp til den merkelige mannen med de ikke så hvite tennene. Hans tenner var jo like skitne som bomsene i serien!
Selv om jeg har vært veldig kritisk i denne anmeldelsen, så skjer det ting her når det gjelder det store mysteriet i Twin Peaks som klarer å engasjere. Det tar bare så mange episoder før ballen begynner å rulle, og da klarer i det minste denne sesongen å engasjere litt når man ser og opplever litt magi i enkelte scener som kobler de to første sesongene til denne sesongen. Brikkene faller mer på plass, men karakteren til David Bowie som en tekanne blir for mye, selv om David Lynch sier at det ikke er en tekanne, men en maskin. Det ser ut som en tekanne, ferdig med den saken.
Til slutt, du ser ikke Twin Peaks: The Return, hvis du ikke har sett de to første sesongene og filmen. Da vil du ikke skjønne en dritt av hva som foregår.
Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 7/10
Bildet er klart, og ikke så skarpt. Fargene er bra, og sortnivået er for det meste bra, selv om det varierer litt.
Dialogen er klar og tydelig. I enkelte scener fyller lydsporet opp rommet, men dette er selvfølgelig ikke en skikkelig lydfilm som hjemmekinoen.
Ekstramateriell:
Series Promos (6 minutter)
Twin Peaks: Phenomenon (15 minutter)
Comic-Con 2017: Twin Peaks Panel (62 minutter)
A Very Lovely Dream: One Week in Twin Peaks (27 minutter)
Richard Beymer Films (58 minutter)
Rancho Rosa Logos (2 minutter)
Crew List (4 minutter)
Behind-the-Scenes Photo Gallery
Impressions: A Journey Behind the Scenes of Twin Peaks (291 minutter)