Død over alle hunder!
Tyrannosaur var en skikkelig gladfilm, ikke. Dette er en ekte britisk film med uskyldige damer og ufine menn. Åpningsscenen med hunden setter standarden, en scene jeg kunne vært foruten, det ble for tøft.
Joseph lærer vi ikke å kjenne. Hva feiler det mannen? Han sier selv han har vært en drittsekk hele sitt liv, og han sliter med temperamentet. Men på meg virker han psykisk syk. Han er en mann som ikke har noe å miste, en mann som har gitt opp livet. Men så treffer han en kristen dame som er gift med en konemisshandler, og han begynner å se lyset. Kanskje det ikke er for sent likevel for denne sinnataggen av en brite.
Tyrannosaur er en tøff film, en film som suger livskraften ut av deg ganske tidlig i filmen med en hund som må bøte med livet når Joseph ikke klarer å styre temperamentet sitt. Det er en god film, dessverre er det nok en virkelighetsnær film også. Britene har det tøft, og en nyter ikke å se filmer som Tyrannosaur. Det blir så jævla kaldt og ufyselig med spesielt mennene som drikker, driver dank og gjør livet surt for kvinner og barn. Men mange har godt av å se filmer som dette, de som lever i sin lille beskyttende boble som ingen kan stikke hull på.
Tyrannosaur er en velspilt film med et tøft tema. Jeg kommer aldri til å se filmen igjen, men god er den.
