Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Undisputed III: Redemption (2010)

Kamp for frihet.

Jeg synes jeg repeterer meg selv når det gjelder Scott Adkins, men fy faen for en kampsportutøver han er! Det er flaut å se på gamle Jean-Claude Van Damme-filmer nå om dagen. Når man var ung og dum syntes man at dette var bra med vestlige øyne, selvsagt kunne ikke kampsportfilmer fra Vesten sammenlignes med filmer fra Hong Kong. Problemet med filmene til Jean-Claude Van Damme er elendig kampkoreografi, og at karate aldri har egnet seg på film. Det blir for simpelt og lite elegant sammenlignet med kung fu og kickboxing. Det er patetisk å se å at Jean-Claude Van Damme ikke klarer å gjøre mer enn to slag/spark kombinasjoner før det må klippes. Ingenting er så deilig å se god koreografi og lange tagninger med mange slag og spark-kombinasjoner, og der skuffer ikke Undisputed III: Redemption.

Undisputed II: Last Man Standing var en god kampsportfilm. Historien i Undisputed III: Redemption er like simpel, men man ser ikke denne type B-filmer for historiens skyld, man ser filmen for kampscenene. Scott Adkins er ikke en dårlig skuespiller, han var anonym og kjedelig i Ninja, men det er pga. at han ikke kler å spille snill mann. Drittsekkrollen kler ham, han er intens og sint, da storspiller denne karen.

Kampscenene består av lange tagninger og velkoreograferte kamper. Sakte film har aldr vært tøffere, dette blir en blanding av Bloodsport med turnering, MMA og boksespillet Fight Night. Regissør Isaac Florentine er ikke en nybegynner i faget, han har mange drittfilmer bak seg, men han blir sett på som en av de dyktigste regissørene i B-film universet. Måten han bruker kameraet på, og forståelsen av hvordan man skal filme kampsport tilsier at han er over B-film nivået. Musikken i kampscenene holder også høy klasse. Den viktige rytmen i koreografien er her, og med passende filmmusikk svinger det godt over Undisputed III: Redemption.

Undisputed II: Last Man Standing og Undisputed III: Redemption er klart de to beste filmene som fokuserer på MMA. Hadde nå bare MMA eksistert på 80-tallet, hadde Scott Adkins vært en av de største kampsportstjernene i filmhistorien. Han gjør ting med kroppen som er utrolig å se på. Han er hvite manns svar på Tony Jaa.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.