Vi følger en vennegjeng på fem personer som endelig har sommerferie, så de møtes for å skape minner denne sommeren. Minner blir skapt, og mange år senere vil de igjen føle smertene fra fortiden.
Nå elsker jeg oppvekstfilmer, så jeg så frem til Unforgettable. I Unforgettable følger vi en venneflokk som har sommerferie, denne sommerferien tilbringer de på øya de vokste opp på. Her finner man ikke mange innbyggere, men det er helt klart en idyllisk plass å vokse opp.
Av de fem vi følger så har den ene jenta problemer med å gå. Hun håper at dette kan løse seg med en operasjon, og de andre rundt henne støtter henne hele tiden.
Men ikke alt går etter planen, vonde ting skjer og filmen starter med en radiovert som leser opp et brev som vekker gamle og vonde minner. Hva var det som skjedde i fortiden? Det får man svar på, og spørsmålet er om historien er godt nok fortalt.
Dessverre er karakterene for svake. Man blir aldri kjent med dem, filmen har allerede etablert karakterene og den benytter seg også av lettvinte snarveier som benytter seg av helseproblemene som den ene jenta har. Emosjonelt klarte aldri Unforgettable å røre meg, den fortjener ikke klumpen i halsen eller våte øyne, den blir rett og slett for lat når det gjelder historien den forteller.
Det holder ikke med vakre bilder og sår musikk når karakterene blir for hule og man føler de mangler personlighet. Dette er en film for tenåringsjenter, de vil sikkert kjøpe mye av det Unforgettable har å tilby som film, for oss andre som har sett en del så blir Unforgettable for lett og den byr på for mange klisjeer.
