Uninvited (2003)

Skyldfølelse.

Jeg så The Uninvited i 2003, jeg syntes på den tiden at filmen var middelmådig. Jeg tenkte jeg ville gi filmen en sjanse til da Ji-hyun Jun (My Sassy Girl) har en av hovedrollene. Men fy pokker jeg angrer på at jeg så dette makkverket igjen!

Først og fremst er det nok mange som blir lurt av tittelen og bildecoveret, det ble jeg også for mange år siden. Uninvited er ikke en grøsser, det er en dramafilm der rollefigurene er noen klagebøtter som sutrer over livet. Det er bare klaging og unødvendig lange scener i filmen, jeg skjønner poenget med filmen, men den er så langtekkelig. Med en spilletid på litt over to timer skal man være sterk for å overleve dette makkverket. Jeg klarte heller ikke å le av all elendigheten filmen formidler, det hele blir for dumt med en synsk person og en mann som har hukommelsestap og skyldfølelse.

Uninvited er et ekte makkverk fra våre sørkoreanske venner. En langtekkelig film med repeterende scener, og en historie som aldri kommer i gang. Jeg har atter en gang vært i helvete, denne filmopplevelsen har gjort meg sterkere som menneske, tror jeg. Jeg føler meg fortsatt ødelagt etter denne filmopplevelsen som jeg kunne vært foruten.