Vi befinner oss i et univers med to gravitasjoner. To planeter er veldig nærme hverandre, på den ene planeten er det underklassen som bor og de har føttene godt plantet på bakken. På den andre planeten finner vi overklassen, de er så lette og overlegne. Det er ikke lov til å besøke den andre planeten for da vil man bli brent opp levende. Men to personer finner hverandre, kjærligheten er forbudt, men kjærligheten vil jo alltid seire. Eller?
Konseptet i Upside Down er interessant, men utførelsen er ikke den aller beste jeg har sett. Det største problemet er at filmen ikke bruker tid på å bygge opp kjærlighetsforholdet mellom de to sentrale karakterene. Man føler ikke noe som helst ekte kjærlighet når turtelduene har sine scener. Det hele blir så kunstig at jeg ble dratt ut av hele filmen. Det samme gjorde jeg når Jim Sturgess forteller oss om lover og regler og hva som skjedde i fortiden. Han snakker så sakte at det høres ut som om han har fått en hjerneskade og blitt tilbakestående.
Filmen bruker heller ikke noe tid på verdensbygging. Dette er et interessant univers, da er det lurt å bruke tid på å la seerne bli kjent med de to planetene på en bedre måte en det Upside Down gjør. Dette er en film som først og fremst har et konsept som er interessant, men utover det er Upside Down en jævla lat film som ikke gidder å gjøre så mye mer ut av det etter startskuddet har blitt avfyrt.
Upside Down hadde potensiale, men det potensialet forsvant etter en halvtime. Karakterene er kjedelige, skuespillerne har ikke noe kjemi og Upside Down gidder ikke å bruke tid på de to viktigste tingene, verdensbyggingen og å skape følelsen av ekte kjærlighet på skjermen.
