I killed my own father, padre. I got no trouble killing you.
Som de fleste eldre regissører har John Carpenter mistet gleden med å lage film. Kreativiteten er borte, tilbake sitter en mann som nå prøver å være kul, følge med i tiden. Vampires er et godt eksempel på forvandlingen til John Carpenter. Det er ikke noe originalt å spore i Vampires, kun en vanlig genrefilm. Selv ikke filmmusikken er noe å skryte av. Jeg elsker filmmusikken til John Carpenter på 80-tallet, nå leker han Robert Rodriguez, både filmmusikk og den visuelle stilen tok meg tilbake til Desperado.
Skuespillerne er slappe og kjedelige. James Woods overspiller så det gjør vondt, han har fått i seg for mye sukker og da blir James Woods meget slitsom i lengden. Daniel Baldwin er som sine brødre, fettete. Baldwin-familien skyr nok et treningsstudio like mye som vampyrer skyr solen. Jeg føler meg alltid skitten etter å ha sett en Baldwin.
Vampires er en film uten egen identitet. En typisk genrefilm uten mål og mening. En tullete historie og slappe skuespillere er det man får servert. Jeg vil ha en ny meny!
Hadde Carpenter uke,denne uken, har sett ale filmene hans kronologisk. Uken startet så bra, med den ene godbiten etter den andre, men fra rundt 1992 blir det bare flauere og flauere. Dette er ikke en 4/10, det er nærmere 2/10, men jeg har merket meg at med regissører som har levert klassikere i fleng, er du litt snillere med dem når de begynner å feile, det er greit nok det, jeg respekterer tankegangen bak. Men jeg tror vi begge kan være enige om at hadde denne filmen hatt en regissør du ikke likte i utgangspunktet hadde 2 eller 1 vært gitt.
Tror jeg har sett Vampires fire ganger. Likte den svært godt etter to gjensyn, så etter tredje og fjerde gang klarte jeg ikke å se så mye positivt med filmen. Men jeg har sett så mye dårligere filmer, og jeg ga jo den siste Resident Evil-filmen en firer.
Etter 92 synes jeg kun In the Mouth of Madness er sjef, har ikke sett Village of the Damned ennå.