Frankenstein’s Monster på is.
Van Helsing så jeg på kino, det var ikke akkurat en stor opplevelse. Jeg ville gi filmen en sjanse til, jeg ville se om førsteinntrykket mitt stemte. Noe positivt er det med Van Helsing. Filmen ser bra ut, eventyrfølelsen er der, det er sånn jeg liker det. Filmmusikken bringer mye energi, det skjer hele tiden noe og filmmusikken driver frem actionscenene. Filmmusikken fungerer som en pisk i bakgrunnen. Det er også to deilige damer med, Kate Beckinsale og spanske Elena Anaya, som er minst like lekker.
Men det negative dominerer. Manuset er for dårlig. Det er artig med karakterer vi alle kjenner, Frankenstein’s Monster, Van Helsing og Dracula. Det er fart over åpningen når Frankenstein’s Monster og Van Helsing blir introdusert, men etter en time begynner det bli kjedelig og manuset blir tåpeligere når Dracula prøver å vekke til live barna sine. Frankenstein’s Monster er nøkkelen, men fy pokker for en plagsom rollefigur han er i Van Helsing. Eneste han gjør er å syte og klage, han er ensom og død, det kunne da for faen meg vært verre!
Dialogen er horribel, det samme er noen av spesialeffektene også. Totalt sett holder spesialeffektene høy klasse, men når brudene til Dracula forvandler seg til flyvende monstre, stinker filmen. Spesialeffektene er da elendige, det samme kan sies om spesialeffektene på ungene til Dracula og selvsagt varulvene. Men det verste er Richard Roxburgh som spiller Dracula. For en elendig rolletolking! Her har vi teater på sitt verste, men det er kanskje ikke bare hans skyld, for manuset er ganske så dårlig. Dialogen ødelegger så mye i Van Helsing, jeg fatter ikke at skuespillerne protesterte. Kevin J. O’Connor har en for markant stemme som Igor. Jeg tenkte hele tiden på at det er jo Beny Gabor fra The Mummy-filmene, den sniken. En annen som bemerker seg negativt er Will Kemp. Herregud, han er dårligere enn selveste Orlando Bloom!
Man kan egentlig ikke forvente så mye av en film når Stephen Sommers er regissør. Han er en lat regissør som kunne gjort mye med filmene han har, og kommer til å regissere. Men dette er en type som aldri kommer til å gi alt, han holder tilbake, han får lønningsposen sin og drar hjem etter innspilling. Der andre finpusser sitt verk, gjør Stephen Sommers det motsatte. Det er trist med slike filmskapere som får mye penger mellom hendene, og de vet ikke hvor heldige de er. Det finnes så mange andre regissører som er villig til å ofre alt for en film, men de får aldri sjansen. Stephen Sommers er en bortskjemt drittunge!
En film med mye eventyrfølelse, men manuset er elendig og skuespillerne har null kjemi.
