Immigranter fra Japan reiser til Canada for å jobbe og tjene store penger. Som kineserne fant ut, drømmen om store penger er kun en illusjon. Men fra askene reiser det seg et japansk baseballlag seg opp, og med hjelp av dette laget får japanerne i Canada litt bedre kontakt med lokalbefolkningen.
The Vancouver Asahi er delvis basert på sanne hendelser. Som en asiatisk film der handlingen finner sted i et vestlig land, så har The Vancouver Asahi lite nytt å tilby.
Japanerne er selvfølgelig veldig stolte i denne filmen, og hvite mennesker er for det meste onde og de ser ned på japanerne. Men de er ikke bedre enn hvite djevler, hvis de tror det så må de ta seg en lang titt i speilet. De er etter min mening mer rasistiske enn hvite djevler. Jeg har blitt trøtt og lei av den ekstreme patriotismen og ære-systemet vi finner i Japan, spesielt den gudommelige æren ødelegger mange liv i Japan. Det er mye jeg elsker med japansk kultur, men det er også mye jeg hater. Ingen er perfekte,men noen ganger får jeg inntrykk av at japanerne og kineserne tror at de er perfekte. Jeg måtte bare få det ut, jeg tror jeg har sett for mange asiatiske filmer i det siste, hjernen min begynner å bli en smule ødelagt.
Som film kan jeg ikke si at dette er en inspirerende film. Karakterene er kjedelige, de mangler personlighet og som en nøytral seer så brydde jeg meg ikke om de såkalte snille i filmen. De eneste som vil nyte dette er japanere.
Baseballkampene mangler energi og atmosfære. Kampene er døde, det er ikke noe liv eller spenning i disse sekvensene.
Spilletiden er lang, og historien klarer ikke å engasjere. The Vancouver Asahi er en treg og uinteressant film, den er fylt opp med kjedelige og stereotypiske karakterer og den har ikke noe dybde. Den har heller ikke noe nytt å si, det er den samme gamle historien og klisjeene står i kø. For meg var det mulig å få glede av å se denne kjedelige filmen hvis du er en hvit djevel som undertegnede.
