Vanishing on 7th Street (2010)

Mørket kommer og tar deg.

Brad Anderson er en undervurdert regissør. Jeg liker de fleste av hans filmer, og jeg så frem til Vanishing on 7th Street. Men dette var en gedigen skuffelse. En film med tre skuespillere jeg ikke liker, en film uten mening og spenning, og en elendig skuespiller ved navn Jacob Latimore. Faen, jeg kjenner fremdeles stanken etter ham i rommet mitt etter hans elendige rolletolkning. Dø, lille venn, dø!

De første fem minuttene er de beste, etter det går filmen utfor en skrent og ruller nedover før Michael Bay sprenger bilen. Historien stinker, det er ikke noe dypere mening med filmen. Skyggemennesker har vi sett i langt bedre filmer, mørket dreper har vi også sett i ørten filmer, hva faen er det Brad Anderson holder på men? Skal dette være en dårlig spøk?

Det er trist å se en regissør som Brad Anderson som er så flink til å skape en ekkel og trykkende atmosfære lage en så dårlig film. Han prøver virkelig i Vanishing on 7th Street, det er bare at det virker ikke som om det er samme regissør som har laget filmen. Brad Anderson trodde jeg ikke kunne synke så lavt med så billige virkemidler, ingen kan bli skremt av dette tullet der vi aldri får en forklaring på hva som skjedde og hva disse skapningene var som lusket rundt i skyggen. Jeg tror noen har sett japanske Kairo, men som ikke forstod filmen.

En ufattelig kjedelig film som heldigvis klokker inn på 90 minutter. Du vet du ser en søppelfilm når selveste Hayden Christensen ikke er filmens store svakhet! Hva faen gikk galt? Vanishing on 7th Street er en type film som blir vist på TV når klokka har passert midnatt, det beste er å ikke se denne drittfilmen, du gjør deg selv en stor tjeneste.