Det er ikke lett å være ung.
Etter skuffelsen med Upperdog tvilte jeg på at Vegas ville imponere. Men det er den beste norske filmen jeg så i 2009. Vegas er en skitten film som våger å gi seeren noen skikkelige slag i trynet. Den er virkelighetsnær, både for barn og voksne.
Det blir fortalt tre historier, to fungerer, den siste med Marianne er dessverre for svak. Historien er underutviklet, på meg virker det som om Marianne ikke klarer å styre sine impulser, hun er hyperaktiv og det hun gjør og sier er lite gjennomtenkt.
Jørgen Hausberg Nilsen som spiler Thomas imponerer stort. Han virker og er en skikkelig gutt som får stadig opplevelser som ryster hans hverdag da moren er evneveik. Det er dessverre mange som opplever Thomas sin hverdag med dårlige foreldre, eller at spesielt moren som pleier å sitte igjen med ungene finner seg dårlige menn som selvsagt må ty til den helvetes alkoholen som ødelegger så mange hjem og liv. Faen, jeg hater alkohol! Alkohol er ikke kult, det er bare så jævlig idiotisk å ty til rus av denne type bare for at man ikke skal føle seg utenfor i sosiale sammenheng og blant kamerater. Nå sier jeg ikke at alle skal bli avholdsmenn, alkohol i små mengder har jeg ikke problem med, men når det helles innpå for å bli mest mulig full, det er bare trist og fordummende. Få litt karakter og ryggrad sier jeg bare!
Historien om Roger og faren er vakker og jævla trist der faren ikke kommer ut av sjokket og depresjonen som følger med etter at hans kone dør i en tragisk ulykke. Vegas er ikke en perfekt film, for hvor er hjelpeapparatet som skal ta seg av Roger? Vi kan se og lese i nyheter at barnehjem ikke er plassen for mange unge. Mange råtne epler ødelegger for andre som trenger hjelp, som har møtt veggen på en eller annen måte. Men råtne epler krever mer tid og ressurser, derfor kan jeg tenke meg at kanskje situasjonen til Roger er et spark til myndighetene og etatene som skal hjelpe de som dessverre trenger hjelp i ung alder. Men er det så enkelt å plassere ungen sin på et barnehjem? Møt veggen, lever fra deg ungen?
Marianne klarte jeg ikke å like i det hele tatt. Hun er ufyselig, men også alvorlig psykisk syk. Igjen må man spørre seg hvor er de som skal hjelpe henne. Plassere henne i fosterhjem hjelper ikke, det hjelper heller ikke at hun plassert i barnevernsinstitusjon. Ingenting hjelper, da må psykiatrien hjelpe henne, for alt tyder på at noe er helt galt. Men hun er og forblir det sorte fåret i Vegas.
Slutten er fin, Vegas gav meg slutten jeg håpte og trodde på. Høres sikkert rart ut, men med det mener jeg at filmen klarer å levere oss en ganske mørk slutt, og det tar jeg av meg hatten for. Det er så kjedelig med feige slutter, det kan ødelegge veldig mye for en film.
Vegas er en skitten og mørk film som klarer å fange helvete de unge lever i. Det er en velspilt film der Jørgen Hausberg Nilsen leverer en solid rolletolkning. Vegas retter fokus på hvor galt det kan gå hvis ikke støtteapparatet fungerer, noe som skjer hele tiden i dette landet og i resten av verden. Men mye er fryktelig råttent i Norge. Hvem har skylden?
