En mann er ute etter en verdifull tekopp. Person han skal kjøpe tekoppen av dør i en fallulykke. Han oppsøker enken, for han tror at tekoppen er gjemt i huset hennes. Han utgir seg for å være en forfatter som jobber med en bok, og han flytter inn i huset hennes da hun trenger penger. Nå gjør han alt for å finne tekoppen, for hans oppdragsgiver begynner å bli utålmodig.
Villain and Widow er en grei film, men den har et stort problem og det er at den har for det meste usympatiske karakterer. Først har du kunstsmugleren som er kald og svært egoistisk. Så har du den deprimerte moren som overser datteren. Hun sliter med søvnen, da er kuren alkohol og piller. Til slutt har man datteren som vil ha plastisk operasjon, det er det eneste hun tenker på.
Dette er ikke karakterer som vinner seernes hjerte. Skuespillerne er gode, og filmen har noen få, men morsomme scener. Spesielt scenen der kunstsmugleren blir låst inne i kjelleren er en fantastisk sekvens som det lukter klasse av. Tonen er ganske lett, selv med de alvorlige problemene til moren og datteren i huset. Men manuset går ikke i dybden på disse karakterene, filmen gaper over veldig mye, noe som igjen er typisk for filmer fra Sør-Korea. Den ønsker å være mørkere enn det manuset tillater.
Villain and Widow tar aldri av. Det blir for mange usympatiske karakterer og for mye klaging. Selvsagt er spilletiden på nesten 2 timer, igjen så er det en halvtime for mye. Er filmen verdt å se hvis man ikke ser så mange filmer i året som undertegnede? Nei, det er den ikke hvis du ikke er så interessert i sørkoreanske filmer.
