Ligg unna vannet!
Bilde: 1.85:1
Lyd: Norsk Dolby Digital 5.1
Undertekst: Norsk, dansk, svensk, finsk
Vi følger en gruppe som skal styrke lagmoralen før de skal lage et TV-show. De skal overnatte i en hytte langt ute i skogen, der skal de være noen dager og lære hverandre bedre å kjenne. Men de skulle ikke gått ned til det vannet.
Villmark er den beste norske grøsseren jeg har sett. Formelen er enkel. En hyttetur langt unna sivilisasjonen, et skummelt vann og et telt. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men dette er underholdene og veldig spennende og norsk natur har aldri vært skumlere!
I starten blir man kjent med karakterene, det vil si, man lærer dem å kjenne på den enkle måten. Det irriterende er at skuespillerne får veldig lite å jobbe med grunnet det tynne manuset. Hva slags demoner har Gunnar? Hva er det med Lasse og hans mor? Det sies ting som skal forklare hvordan situasjonen er for de enkelte karakterene i filmen, men jeg ville vite mer og jeg følte at her var regissør Pål Øie skikkelig lat med historiefortellingen. Filmen varer i kun 80 minutter, litt karakterdybde kunne man da klart å skape.
Filmen har to av Norges beste skuespillere, nevrotiske Kristoffer Joner og den kuleste, kalde mannen Norge har, Bjørn Floberg. De andre er greie nok, det er ingen som skjemmer seg bort og gruppedynamikken er god. Men det er Kristoffer Joner og Bjørn Floberg som bærer Villmark på sine skuldre, og det gjør de bra med tanke på manuset.
Bjørn Floberg er fantastisk når han er kald og ustabil. Hans karakter er bare ekkel. Han bærer på demoner, og han er ikke den beste gruppelederen. Det ser ut som om han skal eksplodere i flere scener, han er helt ute å kjøre. Det er så deilig å se på Bjørn Floberg i Villmark!
Som seer man føler isolasjonen og frykten for en rød kjole i skogen. I starten kan det virke som om Villmark prøver å lure seerne til å tro at dette er en film som spiller på det overnaturlige, og det fungerer med enkle bilder og pianomusikk. Det enkle er ofte det beste, og atmosfæren som blir skapt er fantastisk.
Villmark er en spennende film selv om manuset ikke er det beste. Det er ikke ofte man opplever den atmosfæren Villmark klarer å skape, da regner jeg med filmer fra hele verden. Villmark er en herlig spenningsfilm med mye nerve og uro. Den har en delvis åpen slutt som kan tolkes på flere måter, så den dag i dag forblir Villmark fremdeles en litt mystisk film.
Bilde: 7/10 Lyd: 7/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildekvaliteten er grei nok til å være en norsk grøsser filmet ute i skog og mark. Det viktigste er at man ser det som skjer i mørket uten at sortnivået blir ødelagt, og på det punktet har ikke denne utgivelsen problemer. Fargene sprudler ikke, de er matte, og skuespillerne er ikke helt i fokus når de er filmet fra distanse.
Lydsporet er litt lavt, så her må man øke volumet på forsterkeren. Sidehøyttalerne er for det meste stille, lydsporet benytter seg for det meste av de tre høyttalerne i front. Lydsporet totalt sett er ikke særlig imponerende, men det er klart som dagen er lang.