It’s called Karate, man. Only two kinds of people know it, The Chinese and The King. And one of them is me.
Walk Hard: The Dewey Cox Story er en Walk the Line og Johnny Cash parodi. En av manusforfatterne er Judd Apatow, og da er det lov å ha store forventninger til filmen.
I hovedrollen som musikeren Dewey Cox finner vi John C. Reilly. Jeg hadde mine tvil om han ville klare å bære en hel film på sine skuldre, for jeg liker ham best i mindre roller. Jeg vil ikke si at det er John C. Reilly som gjør Walk Hard: The Dewey Cox Story til en dårligere film. Det er manuset som blir dårligere jo lengre man kommer ut i filmen.
Walk Hard: The Dewey Cox Story starter friskt, og jeg må si jeg likte de første 45 minuttene. Så begynner nedturen, og humoren blir dårligere. Walk Hard: The Dewey Cox Story er en typisk Will Ferrell film, men selv ikke han kunne ha reddet denne filmen med det svake manuset.
Walk Hard: The Dewey Cox Story er en veldig ujevn film som til tider har den type humor jeg liker. Men den har også den platte humoren jeg ikke liker. Dessverre er det den enkle humoren som preger mesteparten av filmen. Når en halvtime føltes ut som to timer, da er jeg i helvete.