Hestekjærlighet.
Her kan du lese min gamle anmeldelse av War Horse (2011)
Undertekster: Dansk, finsk, norsk, svensk
Lydformat: DTS-HD Master 7.1 (Engelsk)
Bildeformat: Widescreen 2.40:1 Anamorphic
Ekstramateriell: War Horse: The Journey Home, An Extra Point of View
Jeg hatet ikke War Horse så mye som jeg gjorde første gang jeg så den. Blu-ray utgaven skal ha mye av æren for at filmen falt i smak nå. Det jeg kalte dårlig filmmusikk, fyller rommet og bidrar til at man trenger ikke mange ord for å forstå hva rollefigurene føler og hva som venter i neste scene. Filmmusikken er klassisk Steven Spielberg, det burde si det meste. Her ser man et typisk eksempel på at undertegnede fikk et litt annet syn på en film etter en perfekt oppvisning av topp bilde og lydkvalitet. Med det fikk jeg også mer forståelse for hva Steven Spielberg forsøkte på, og jeg må si han lyktes med tanke på målgruppen.
Filmen er fremdeles klissete, og det største problemet er ikke hesten som stadig bytter eiere. Hovedproblemet er Jeremy Irvine, som spiller den lettere tilbakestående Albert Narracott. Dette kunne vært sønnen til Forrest Gump. Måten han prater på høres ut som om han tungt tilbakestående, spesielt når han prater med hesten sin. Har han ingen venner utenom sin lite smarte venn som alltid har et oppmuntrende ord på lager? Albert Narracott oppfører seg også som en bortskjemt drittunge som er mer som en sur og forstyrret unge på 8 år. Det hjelper heller ikke at Jeremy Irvine overspiller stygt i mange scener, jeg lo godt to ganger når han prater tull med sin kvalmende stemme. Det er like greit at vi ikke ser hva han gjør på låven med Joey når de andre i huset sover.
Jeg kunne godta historien litt mer nå siden jeg nøt de vakre bildene og lydsporet som er perfekt. Historien er urealistisk, dette er en antikrigsfilm der ingen er direkte onde, selv om tyskerne selvsagt kommer verst ut når de spiser opp maten til en fransk bonde. Med Joey får vi stifte bekjentskap med alle nasjonaliteter, der alle fremstilles som vanlige mennesker som strir med sitt. Joey blir etter hvert midtpunktet, han stopper kriger i noen minutter, noe som selvsagt fremdeles er idiotisk, men jeg lo litt når alle avbiterne ble kastet over til våre to helter som forsøker å hjelpe Joey når han hadde surret seg fast i piggtråd.
War Horse er ikke helt min type film, men det er en perfekt film på Blu-ray. Unger vil elske filmen, de har faktisk godt av å se at selv fienden er vanlige mennesker som ikke alltid er herre over sitt eget liv. Joey velger ingen side, og med det får yngre barn kanskje en mer forståelse at livet ikke er alltid sort/hvitt. Det finnes vanlige mennesker som vi ser på som fienden, de er av kjøtt og blod de også, og det er det Steven Spielberg forsøker å formidle med War Horse.
Bilde 10/10: Det kan nesten ikke bli bedre på Blu-ray. Man setter virkelig pris på bildene vi får se her. Detaljene, fargene, dybden og sortnivået er perfekt. Dette er grunnen til at film er best på Blu-ray.
Lyd 10/10: Lyden er perfekt. Filmmusikken fyller rommet, bassen er stram og trykker til når den må med galopperende hester og drønnende artilleri. Den største kampscenen er herlig detaljert, detaljene og klarheten i lyden er bare nydelig å høre på. Her er det bare å sette seg godt til rette i godstolen og slenge på et perfekt DTS-HD Master 7.1 lydspor.
Ekstramateriell 4/10: Greit nok, men på min versjon var det kun War Horse: A Journey Home som varte i 20 minutter. Det blir litt for mange klipp fra filmen når spilletiden er kun rundt 20 minutter. En kortfattet, men informativ diskusjon.