Vann, romantikk og en ufyselig mann.
Vi følger en ung gutt der han tilbringer ferien sammen med moren og hennes nye kjæreste. Han mistrives sammen med sin såkalte nye familie, han ønsker at han kunne vært hos faren, men nå må han tilbringe sommeren med en ufyselig og kald kjæreste, og en mor som ser ting, men hun oppsøker aldri en konfrontasjon.
The Way Way Back er en ganske søt og varm film som ikke har en dyp historie å fortelle. Man kan kjenne seg igjen når man er på en plass man ikke ønsker å være sammen med mennesker man vil helst ha på lang avstand. Det er lett å føle med den unge tenåringen som er svært innesluttet.
Det var også morsomt og svært interessant å se Sam Rockwell i en sympatisk og varm rolle. Forholdet mellom ham og protagonisten er svært interessant, men samtidig litt ekkelt når en eldre mann bryr seg litt for mye om en ung gutt. Pedoalarmen kimer høyt da. I motsatt ende finner vi Steve Carell som en kald og ufyselig kjæreste. Han spiller denne rollen svært godt, selv med litt for lite skjermtid.
The Way Way Back er en sjarmerende, liten film uten så mye alvor. Den sprer for det meste glede og varme når protagonisten begynner å smile og finne seg selv.
