Det er ikke lett å være kvinne.
What Girls Want handler om kvinner og deres problemer i hverdagen. Filmen består av seks kortfilmer der kvinner prøver å finne sin plass i samfunnet, eller de forsøker å finne seg selv. Tonen er lystig selv om det er noen som tenker på selvmord. Den siste episoden er den beste med den unge kvinnen og hennes tvangstanker. Hun har tenkt å begå selvmord, men hun må stadig ordne å ting i leiligheten før hun avslutter livet sitt. Hun fantaserer om etterforskerne som vil le av henne, le av hvordan hun så ut, le av hennes vaner. Det er ikke lett å være dame når en har tenkt å ta sitt eget liv i Japan.
Noen kortfilmer er bedre enn andre. Det er ikke direkte noen dårlige kortfilmer, men en del av dem falt ikke i smak. Kvinnen som utgir seg for å være mann fenget meg ikke. Fant jeg mye mening med kortfilmene? Egentlig ikke, men de to siste hadde et fint budskap, ikke gi opp, det finnes alltid håp, selv for dem som har gitt opp.
Problemet med What Girls Want er den kulturelle forskjellen. Jeg tror nok man må være japansk for å forstå helheten, forstå kulturen, for japanere er ikke som folk flest. De liker særheten de er kjent for, derfor er det nok en del ting jeg ikke helt fikk tak i. Eller kanskje det ikke var så mye mer filmen hadde å tilby?
