You really scared me, if that’s what you wanted. Is that what you wanted?
Nok en dårlig nyinnspilling, og denne gangen er det When a Stranger Calls som får gjennomgå. Jeg mener å ha sett originalen i mine yngre dager, men jeg husker ingenting fra originalen, så jeg kan ikke sammenligne filmene.
Men dette kommer sikkert ikke som noe sjokk, for dette er en bedriten, råtten, stinkende film. Hvor mange ganger leser man ikke totalslakt av disse nyinnspillingene, men tar filmstudioene hintet? Nei, de tror folk liker det og pøser på mer. Hvem har skylden kan man spørre seg, og det svaret er jo enkelt. Tenåringer!
Hva byr denne filmen på? Absolutt ingenting! Vi følger Jill som er barnevakt i et stort hus, og en seriemorder ringer henne hele tiden. Han vil drepe henne, og hvem bryr seg egentlig? Her er det ikke blod i det hele tatt, og det forsøkes på å bygge spennende scener med dramatisk musikk hele tiden. Men spennende blir det ikke, for det skjer ingenting før helt til slutt her. Så tenk deg Jill løpende rundt med en telefon, der morderen nesten ikke sier et eneste ord. Da ringer hun andre mennesker og prater dritt, det er bare fryktelig å se på. Og hva pokker er poenget med denne dramatiske musikken absolutt hele tiden? Selv når faren kjører Jill ut til huset må det spilles dramatisk musikk. Hva faen?
Jill blir spilt av Camilla Belle, og som vanlig i disse tamme nyinnspillingene som har aldersgrensen PG-13, så er hun elendig. Jeg håper jeg slipper å se trynet hennes mer. Man bruker elendige skuespillere slik at budsjettet blir minst mulig, for filmstudioene vet inderlig godt at de lager drittfilmer, men tjener penger gjør de for det.
Gjør deg selv en stor tjeneste og lat som om denne filmen ikke eksisterer.