To ensomme sjeler finner hverandre, de er litt triste og finner ikke helt ut av hva de skal gjøre med livene sine. Gjennom en brevdue deler de tankene de har, det de ikke vet er at de kjenner hverandre fra før.
White Valentine var debuten til den alltid sjarmerende Ji-hyun Jun, som to år etter fikk sitt store gjennombrudd med tidenes beste romantisk film, My Sassy Girl.
White Valentine er ikke den beste romantiske filmen jeg har sett. Karakterene kommer man aldri i dybden på, det skjer svært lite både emosjonelt og handlingsmessig. White Valentine klarer aldri å engasjere, den er inne på noe, men så ebber det ut i intet.
Filmen mangler en synlig rød tråd. Den fokuserer ikke på en ting, det dukker opp flere karakterer her som på en måte bidrar med unødvendige sidehistorier. Men ingen av karakterene er interessante for oss seere, de har nesten ingen lag, med unntak av fuglemannen.
Jeg kan ikke si at White Valentine ga meg så mye. Det er en koselig og svært snill film selv om det skjedde noe i fortiden som ikke var hyggelig for mannen, den såkalte fuglemannen. Ellers er dette en veldig snill film med en ujevn rytme og litt dårlig historiefortelling som ikke helt klarer å engasjerer i lengden.
