Historien om Whitney Houston.
Bilde: 1.85:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Whitney er regissert av Kevin Macdonald, mannen bak filmer som Marley, State of Play og The Last King of Scotland.
De fleste burde vite hvem Whitney Houston var hvis man er interessert i musikk. Jeg har aldri brydd meg om popmusikk, men Whitney Houston hadde en fantastisk stemme, det kan ingen benekte.
Som en dokumentarfilm kan jeg ikke si at Whitney holdt den kvaliteten jeg trodde den skulle holde med tanke på regissøren bak filmen. Jeg har ikke sett noen av hans tidligere dokumentarfilmer, men filmene hans har jeg sett en del av og han er ikke akkurat en middelmådig regissør i mine øyne.
Det som er problemet med Whitney er at personene man treffer holder igjen for mange mørke hemmeligheter, og selv om Whitney Houston er død så trenger man ikke alltid hovedpersonen til å fortelle sin historie. Men akkurat her så følte jeg det, for opptakene med Whitney Houston og hennes nærmeste forteller svært lite. Selv de gjenlevende som blir intervjuet har ikke så mye interessant å si, så hva er egentlig poenget med denne dokumentarfilmen?
Først mot slutten av filmen får man i det minste forklart litt av det Whitney Houston bar på, og det stammer fra hennes barndom. Men før det så følte jeg at jeg aldri lært henne å kjenne, jeg lurte på hvorfor hun ble så selvdestruktiv og hva som var en av hennes største demoner som hun hold skjult for omverdenen.
Whitney er rett og slett ikke den dokumentarfilmen som jeg trodde den skulle være. Den første timen er faktisk kjedelig og uinteressant der filmen forsøker å fortelle oss hvem Whitney Houston var. Den fokuserer ikke på musikken til Whitney Houston og hennes vei til å bli en av verdens største musikkstjerner. Den forsøker, men filmskaperen får ikke nok innhold å jobbe med og da sitter man igjen med en litt unødvendig dokumentarfilm som faktisk føles tom ut.
