Et kjærestepar er ute etter å finne Bigfoot. Mannen har med seg et videokamera som skal dokumentere deres leting, og de intervjuer også lokale mennesker. Men ikke alle ønsker dem velkommen.
Willow Creek er regissert av Bobcat Goldthwait, han er faktisk en ganske god regissør som har laget noen gode filmer. Men med Willow Creek så har han laget sin dårligste film så langt i karrieren.
Kjæresteparet vi følger i filmen er to personer som er skikkelig irriterende i lengden. Man ønsker å se dem dø etter en kort stund, man bryr seg ikke om dem da de er så kvalme og ekle. Babe, slapp av. Du er min babe! Fysjameg! Ikke er dama noe fin heller, så jeg hygget meg ikke altså!
Spilletiden er kort, filmen varer i cirka 79 minutter. Det skjer svært lite i løpet av disse 79 minuttene. Kjæresteparet intervjuer folk, møter noen som advarer dem om å ikke gå inn i skogen. Det gjør de selvsagt, og det mest spennende er selvsagt når de sitter inne i teltet og hører merkelige lyder utenfor teltet. Det er høydepunktet i filmen, utover det så er dette en langtekkelig og kjedelig film med uinteressante karakterer, og hvem er det som egentlig bryr seg og synes at Bigfoot er skummel? Dra til helvete, ditt hårete beist!
