Tennis og kjærlighet.
Bilde: 2.35:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Ekstramateriell: Ingen.
Vi følger to tennisspillere som skal forsøke å vinne Wimbledon-turneringen. Den ene er en kvinne som er ung og i toppform, den andre er en mann på rundt 32 år som har mistet motivasjonen og han har bestemt seg for å legge opp etter denne turneringen. Men så møtes de to, og plutselig begynner mannen å vinne sine kamper da kvinnen har klart å få tilbake flammen som de fleste trodde hadde sluknet. Men kjærligheten har sin pris, både på og utenfor banen.
Wimbledon er en lett og søt romantisk film som gjør det veldig enkelt med tanke på elskerne og måten ting ordner seg på. Det som skiller filmen ut fra andre filmer i samme sjanger er tennisen og livet som proffspiller. Det er her de to karakterene lever to vidt forskjellige liv.
Skuespillerne har god kjemi, spesielt er Kirsten Dunst herlig med glimt i øyet som den søte tennisspilleren som er veldig sint på banen. Men igjen er hun litt billig, rettere sagt, horete, sjarmerende og billig. Ikke at det var noe nytt etter å ha sett henne i Spider-Man-filmene. Artig var det også å se Paul Bettany i en normal og menneskelig rolle, for etter Wimbledon har det blir mest blitt skurkeroller og actionfilmer for denne skuespilleren. Det er synd, for han er så naturlig og sjarmerende i Wimbledon.
Wimbledon er en veldig søt film som aldri blir for klissete da tennisen får en til å glemme de konvensjonelle metodene som filmen bruker for å koble karakterene i sammen. Og den siste tenniskampen blir faktisk veldig spennende. Den har alle ingrediensene med en tennisskurk med pannebånd, drømmedama og protagonisten som kan vinne noe. Spørsmålet er, hva kan han vinne?
Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 0/10
I dagslys er bildekvaliteten skarp og god. Men i mørkere partier blir bildet veldig mykt og dødt da lysstyrken har blitt satt for høyt opp slik at sortnivået blir ødelagt og fargene blir veldig matte.
Dialogen er klar og tydelig, og sidehøyttalerne få litt å jobbe med under tenniskampene når publikum jubler og klapper. Lydsporet benytter seg mest av senter og fronthøyttalerne.