Kampen mot Darth Vader.
Win Win er en hyggelig film som forsøker å bli litt sår, men lykkes ikke helt, selv om man kjenner det varmer litt i hjertet. Historien har blitt fortalt så mange ganger før med mennesker i middelklassen som sliter med å få endene til å møtes. Lettere blir det ikke når familien Flaherty tar til seg en ung gutt som har rømt hjemmefra da hans mor er en rusmisbruker som er på en avvenningsklinikk.
Paul Giamatti er alltid solid, det samme er Amy Ryan. Bobby Cannavale er den småmorsomme kameraten som alltid er kul. Nykomlingen Alex Shaffer er i virkeligheten en bryter, det ser man også i filmen. Han kler rollen som en ung gutt som ikke har noen som kan støtte ham i en vond tid, han spiller så naturlig og fint, han er klart filmens høydepunkt. En fin rolletolkning som rørte meg personlig.
Win Win er en fin film, men som taper seg mot slutten når den narkomane moren viser sitt sanne ansikt. Hele rollefiguren ødelegger filmen, det beste hadde vært å utelate henne fra filmen, en kort telefonsamtale hadde vært det beste for å bli ferdig med saken. Før moren kommer inn i bildet er Win Win en sjarmerende film som ikke har noe særlig nytt å fortelle, men den er så velspilt at man kjøper den enkle men også realistiske historien om en fortapt gutt som kun ønsker trygghet og kjærlighet.
