En forvirret og slapp familiefar som banner for mye.
Vi følger en familiefar som har to unger og en kone som jobber for vannverket. Selv sliter han med å få jobb, han er en arbeidsløs skuespiller som er ute etter alle type roller, men han får ikke en eneste jobb om dagen. En dag får han beskjed om at hans far er døende, det er faren som har betalt for skolegangen til hans to unger, og nå har han ikke lenger råd eller mulighet til å la ungene sine gå på den jødiske privatskolen. Nå må han forsøke å ta seg sammen og finne en retning i livet, ellers kan han si takk og farvel til sin kone og unger.
Wish I Was Here er regissert av Zack Braff, som fikk penger gjennom Kickstarter til å lage Wish I Was Here. Mange var spente på om han kunne følge opp sin fantastiske regidebut, Garden State.
Men Wish I Was Here er ikke en ny Garden State. Den er ikke i nærheten av den filmen. Wish I Was Here føles mer ut som en typisk Adam Sandler-film, det føles ikke ekte ut med tanke på familielivet og karakterene man møter.
Det er litt vanskelig å forstå hva Wish I Was Here vil og hva den forsøker å si. Protagonisten er en type det er vanskelig å like. Han er selvopptatt, frekk i kjeften foran ungene sine og hans lekre kone vil lenger ikke ha sex med ham. Han er avhengig av alle rundt seg for å klare seg økonomisk, han er jo ikke en skikkelig familiefar i det hele tatt.
Det handler mye om familie, en far som ikke har vært den beste faren i livet til ungene sine. Utover det er det ikke mye informasjon man får om karakterene man følger, de holder oss på distanse og de er i grunn ikke interessante å følge heller.
Wish I Was Here havner mellom to stoler der den i enkelte scener forsøker å være jordnær og ekte, mens i andre scener blir den bare fjollete med dårlig humor. Filmen har en viss sjarm, men med tanke på den gode Garden State, sliter Zack Braff med å bevise at han har mer inne som filmregissør.
