Vi følger en tomsing av en koreaner i Japan. Hans søster tar selvmord, og han stjeler liket slik at hun kan begraves i hjemlandet. Men det er ikke lett når penger er en mangelvare. Han er ikke særlig smart, han havner stadig i trøbbel, men han møter alltid problemene med et stort smil.
Worst by Chance er en vill film der vi kun følger dysfunksjonelle karakterer som lever et vilt og meningsløst liv. De skaper og opplever mange ville situasjoner, de tar alt med et stort smil selv om de kjører rundt med et lik.
Worst by Chance er typisk en film undertegnede faller for etter å sett for mange filmer fra Vesten i det siste. Det er ikke mye sammenheng her, filmen har egentlig ikke en historie å fortelle, spesielt i den første halvdelen er det kun kaos og lite mening.
Først når protagonisten stjeler liket ser man konturene av en historie her, men før det går filmen bare fra scene til scene der protagonisten gjør dumme ting og omgås merkelige personer med store psykiske problemer. Det må være deilig å være litt gal, da har man det ganske lett før hjernen kanskje begynner å virke igjen.
Skuespillerne er gode, spesielt fargeklatten Hayato Ichihara leverer alltid varene. Jeg må også gi ros til Mika Nakashima som spiller den deprimerte og tomme jenta som virkelig har drept sjelen sin for lenge siden. Hun er herlig søt med sitt tomme ansiktsuttrykk. To fantastiske rolletolkninger på hver sin måte.
Worst by Chance er verdt å sjekke ut hvis du har sett for mange generiske filmer i det siste. Det er en vill film med kaos og tåpelige karakterer, men morsomt er det og hjernen forsøker febrilsk å finne en rød tråd i alt kaoset som skjer på skjermen.
