Skurken som ville bli en helt.
Bilde: 2.39:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1, Norsk Dolby Digital 5.1
Undertekst: Norsk
Ralph er skurken i et arkadespill, men nå er han lei av å være slemmingen som ingen liker. Han tar turen over til et annet arkadespill for å vinne en medalje, for da er han ganske sikker på at karakterene i spillet han er skurken i, vil akseptere ham og invitere ham til å bo sammen med dem. Men ting går ikke som planlagt når han slipper ut et virus som kan ødelegge alle spillene i arkadehallen.
Wreck-It Ralph er først og fremst en film for spillere som vokste opp på åttitallet. Det er mange spillreferanser her som de yngre ikke vil forstå. Men det betyr ikke at de yngre ikke kan kose seg med filmen, for det kan de. For historien er lett og ganske generisk.
I starten så falt jeg ikke helt for de sentrale karakterene i filmen. Jeg mente på et tidspunkt at filmen burde ha brukt noen mer kjente spillekarakterer i de ledende rollene. Men mot slutten så glemte jeg hele tanken, for da smeltet Wreck-It Ralph hjertet mitt.
Wreck-It Ralph er ikke den morsomste filmen jeg har sett. Humoren er veldig trygg og snill, filmen mangler litt baller. Det er først og fremst hjertevarmen som filmen fokuserer på, og de utstøtte som er alene i verden.
Animasjonen er selvsagt god, men det er heller ikke noe spesielt med den. Stemmeskuespillerne er knallgode, jeg ble mektig imponert over Sarah Silverman, som gir sin stemme til den lille jenta. John C. Reilly er også veldig god, han som person og stemme passer godt til Ralph og hans personlighet.
Det er først i den andre halvdelen av filmen at historien virkelig begynner å skinne. De som stjeler showet er Ralph og jentungen som underveis får følelser for hverandre. Det er her filmen briljerer med spesielt Ralph som viser at man trenger ikke å vinne medaljer og erobre verden for å føle seg som en vinner og en snill person. Men jeg likte ikke den kjedelige soldatdama, hun er en stereotypisk karakter uten personlighet.
Det tok litt tid før Wreck-It Ralph vant meg over. Ideen er god og original, men jeg forventet å se flere kjente karakterer fra spillverdenen i mer sentrale roller. Men Wreck-It Ralph er en film som satser på historien om den litt ensomme mannen med et hjerte av gull, det er bare at ingen ser det. For han er skurken, et stempel han nesten har satt på seg selv også. Men så treffer han den lille utstøtte jenta som har en mangel, og da begynner forvandlingen.
Bilde: 10/10 Lyd: 10/10 Ekstramateriell: 4/10
Bildet er selvsagt perfekt. Bildet er skarpt, detaljert og har gode, dype farger som jeg personlig elsker. Man forventer det beste, og Wreck-It Ralph leverer det beste.
Dialogen er krystallklar og tydelig. Dette er et levende lydspor som fyller opp rommet, samtidig er det stramt og har full kontroll på alt som skjer.
Ekstramateriell:
Kortfilm: Papirfly (7 minutter)
Bit for bit: skapelsen av verdener i Rive-Rolf (17 minutter)
Alternative og slettede scener (14 minutter)