Who the hell wants to be stuck in a place where you can’t even smile?
Wristcutters: A Love Story var en liten sjarmerende film. Vi følger Zia som har tatt sitt eget liv. Han havner i en helt vanlig verden der alt er grått og trist og ingen smiler. Han får seg en jobb, og han møter en litt eksentrisk person ved navn Eugene. Zia møter en gammel kjenning som sier at hans eks-kjæreste tok sitt eget liv etter at Zia tok livet sitt. Zia forsøker å spore opp sin eks-kjæreste, men på veien møter han en annen kvinne ved navn Mikal som sier at hun har havnet i denne verdenen ved en feiltakelse. Underveis får de selvsagt følelser for hverandre.
Wristcutters: A Love Story er en rolig og avslappet film med noen gode rollefigurer. Spesielt må jeg nevne Eugene som blir spilt veldig godt av Shea Whigham. Resten av skuespillerne leverer også gode rolletolkninger, og jeg ble litt imponerte over Patrick Fugit som Zia. Han passet ypperlig i denne rollen som den lavmælte Zia. Shannyn Sossamon som Mikal er også god her. Hun har fått litt pepper når det gjelder hennes kvaliteter som skuespiller, kritikk jeg ikke helt skjønner. Hun er sjarmerende, vakker og hun kan spille hvis hun får roller som passer hennes stil. The Rules of Attraction og denne filmen er gode eksempler på at hun ikke er så aller verst.
Filmen byr ikke på mange latterkuler, og det ikke mye karakterdybde her. Vi får heller aldri helt forklart hvor de er, men det virker som en slags verden der de som tar selvmord blir straffet hardt. De havner ikke i helvete eller i himmelen. De er på jorden, men der ingen smiler og er alt er grått og trist. Det er små hendelser underveis som gjør denne filmen til noe utenom det vanlige, og en sjarmerende film er riktig ord i denne sammenheng.
Wristcutters: A Love Story er ikke en film for alle. Ser du etter en film som byr på mye moro, da er ikke denne filmen noe for deg. Er du ute etter en film som er avslappende av natur, og du er i rette hjørnet, da anbefales Wristcutters: A Love Story.
