Kidnapping, konkurranse, kjærlighet og wushu.
Det har vært mye snakk om Wushu: The Young Generation, filmen som skal introdusere oss for en ny generasjon kampsportstjerner som skal overta etter Jackie Chan, Jet Li og Donnie Yen. Lederen for den nye generasjonen blir da Jacky Wu aka Wu Jing, han venter fremdeles på det store gjennombruddet. Det man skal bite seg merke i er at Sammo Hung har en sentral rolle og at kompisen Jackie Chan er produsent. Et stort problemet er en regissør ved navn Antony Szeto, en hvit mann fra Australia. Jeg er hvit selv, men foretrekker at hvite mennesker holder seg lang unna regissørstolen i filmer fra Asia. Det fører nesten aldri noe godt med seg.
Rett på sak. Wushu: The Young Generation har en interessant historie om de unge menneskene som får et sterkt samhold. De er dyktige i grenen wushu, og noen av dem er blant de dyktigste i landet. Jeg liker filosofien bak wushu, og det er hovedtemaet i filmen. Selvsagt kommer det en mer brutal historie om kidnapping av små barn og en skurk som var tidligere elev ved skolen. Han ble utvist for han var for voldelig. Wushu: The Young Generation gaper over for mye, hele historien om kidnappingen og skurken burde vært utelatt. Her burde det vært satset kun på filosofien, konkurranseformen og samholdet mellom elevene.
Kampscenene er på det jevne. Det er for mye klipping og nærbilder som ødelegger flyten over kampscenene. Skuespillerne er ikke av de beste. De er veldig blide hele tiden, noe som blir for falskt. Å finne ut hvem som skal overta tronen etter de store er vanskelig å si. Ingen av dem overbeviser helt i Wushu: The Young Generation, den nærmeste og peneste må bli Wenjie Wang.
Wushu: The Young Generation byr ikke på noe nytt. En standard film som kunne ha vært en flott film hadde man utelatt kidnapping og en ond skurk.
