Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

X-Men: The Last Stand (2006)

Det har kommet en kur som kan helbrede mutanter, og det er delte følelser om det.

Bryan Singer som regisserte de to første filmene, valgte dessverre å lage Superman Returns istedenfor X-Men: The Last Stand. Mannen som overtok skuta var Brett Ratner, og det merker man. Mannen er mest kjent for Rush Hour-filmene med Jackie Chan i hovedrollen, og superheltsjangeren er langt unna det han har holdt på med i sin filmkarriere.

X-Men: The Last Stand er etter min mening den dårligste filmen i serien. Den første filmen hadde atmosfæren, og var spennende da det var vårt første møte med mutantene. Den andre filmen hadde historien og actionscenene, og var også veldig dyster. X-Men: The Last Stand har ikke noe særpreg over seg. Den skiller seg ikke ut, og føles ikke ut som en storproduksjon som de to første filmene.

Historien kunne ha vært det sterkeste punktet i filmen, men det fungerer rett og slett ikke da filmen blir litt for kort og man blir ikke kjent med de nye karakterene i filmen. Men det som skuffer veldig er actionscenene. Det er ikke mange av dem, og det er først når filmen nærmer seg slutt at man får litt av det man ventet på. Det blir skikkelig kaos når mutantene braker sammen, og det er noen fine actionsekvenser her.

Dataeffektene her er ikke det beste jeg har sett. Når Magneto forflytter broen, så føltes det ut som om man så på en TV-produksjon. Effektene her er fryktelig dårlige, og dette kunne man gjort mye bedre med en regissør som brydde seg om produksjonen.

X-Men: The Last Stand skuffet meg. Mye av skylden må nok Brett Ratner ta på sin kappe. Mannen er ikke den regissøren denne filmen trengte, og han burde heller holde seg til de lette actionfilmene han er kjent for. Filmen blir rett og slett kjedelig i lengden. Historien kunne ha vært bedre fortalt, og ikke minst kunne det ha vært flere actionscener som skiller seg ut fra andre filmer. Få tilbake Bryan Singer!

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.