Demoner fra fortiden.
Yatzy har mange gode poeng med det å være ung og oppleve vonde ting som forandrer ens natur og væremåte. Vi følger en ung gutt som har demoner som river ham i stykker. Det å være psykisk syk kan være en ensom kamp når man ikke har noen å dele sine tanker med. Daggi skulle ikke ha vært plassert i et fosterhjem, han skulle vært innlagt på psykiatrisk avdeling, der han fikk den hjelp han trengte. Man plasserer ikke en så ensom gutt som har så mye skyldfølelse i fosterhjem, og samtidig har han vært offer for en psykisk syk stebror som også har fått Daggi til å bli skakkjørt.
En stor feil er det å finne i Yatzy, nemlig spilletiden på 75 minutter. Her har vi en utypisk norsk film som tar opp et viktig tema, og da har man ikke en spilletid på 75 minutter! Det merkes at det mangler flere viktige punkter i fortellingen om Daggi og hans nye familie som gir ham ganske lett opp virket det som. Han blir plassert hos en fosterfamilie, men vi ser nesten aldri noe til denne familien som burde støtte ham opp. Denne familien burde ikke ha vært fosterfamilie, for de kan ikke behandle mennesker på en riktig måte. De tror alt er gull og grønne skoger. De mener at Daggi skal være takknemlig for at de tar ham imot med åpne armer. De skjønner ikke at de har med en psykisk syk gutt å gjøre. Hvis ikke helsevesenet har advart dem, burde hans bakgrunnshistorie fortelle det meste. Daggis nye familie består da kun av emosjonelle evneveike mennesker, det trenger ikke Daggi.
Ellers får vi kjærlighet og sinte bondeknøler, det er ikke noe nytt. Det er ikke kjærlighetshistorien som er det mest interessante i Yatzy, det er demonene Daggi sliter med. Det går ikke an å fortelle en så komplisert historie i løpet av 75 minutter. Denne fortellingen fortjente minst to timer.
Yatzy er en kald, utypisk norsk film om en skadet ung gutt som ikke får den hjelp han trenger. Vi lever i en kald verden, her lykkes Yatzy godt. Jeg er personlig så lei av å høre at Norge er verdens beste land å bo i. For mange er det trygt og godt, for andre blir mange ødelagt av et system og mennesker som ikke skjønner hvordan man skal ta seg av og hjelpe andre mennesker på best mulig måte. Norge er et kaldt land emosjonelt sett, det er ikke mye å skryte av!
I starten får man ikke mye sympati for Daggi, men underveis lærer man ham å kjenne hvis man selv har litt livserfaring. Han er ikke ond, han er ikke dum, Han er sint, forvirret og sårbar. Utad virker det som om han gir faen, han gjør ikke det, ellers hadde han ikke hatt så mye skyldfølelse. Det som engasjerte meg var at han ikke fikk den hjelp han hadde krav på, og som han trengte mest.
Yatzy er en viktig film, men mye blir ødelagt når filmen har så kort spilletid. Ellers er det en velspilt og rørende film som kunne ha vært så mye bedre.
