Even with my eyes wide open I can’t see a thing.
Jeg har aldri likt westernfilmer, og for meg er samuraifilmer det samme som westernfilmer. Pistoler er byttet ut med sverd og det skjer lite. Takeshi Kitano er den blinde sverdmannen Zatoichi. Takeshi Kitano fremstiller den legendariske Zatoichi på sin særegne måte. Skuespillerne gjør en fremragende jobb, men det ble for lite Tadanobu Asano som har en sentral rolle. Sverdkampene er energiske med CGI-blod, slik som vi fant i filmen 300.
Det er noen langtekkelige scener i Zatoichi, og filmen burde ha vært trimmet ned med minst 20 minutter. Historien om søskenparet ble for lang og upassende med den unge gutten som ter seg som en jente og selger kroppen sin til pedofile menn.
Zatoichi er en visuelt pen film, noe annet kunne man ikke vente seg når kunstneren Takeshi Kitano styrer skuta. Han er kjent for å like seg på stranden, og jeg satt med et smil når alt skulle avgjøres på en liten strand. Det morsomste med hele filmen er dans og rytme. Det er fengende og kult. Samme kan sies om tjukkasen som løper rundt og tror han er en samurai.
Zatoichi er ikke min favorittfilm av Takeshi Kitano. Den blir for langtekkelig og lang, men heldigvis glimter den til med noen fantastiske scener og gode rolletolkninger.
