Zebramannen.
Nok en sær film fra det syke sinnet til Takashi Miike. Zebraman har nok av sjarm, spesielt den første timen er verdt sin vekt i gull med tanke på underholdningsverdi. Dessverre er ikke filmen like god de siste femti minuttene. Det blir litt for mye alvor om å finne seg selv, noe som ødelegger mye av det som ble skapt den første timen. Det beste med filmen kommer tidlig i filmen når Zebramannen møter Krabbemannen med sakser, herregud så sært, jeg elsket det jeg fikk se i den scenen, elsket det!
Zebraman er ikke en actionfylt film, det handler mest om en mann som må finne ut av hva han kan gjøre med kreftene sine og hjelpe de handikappede og sin sønn som er et mobbeoffer. Men dette er ikke en film som går i sømmene på problemene, en avklaring får man aldri og slutten er litt absurd med en helt som delvis blir hyllet, men myndighetene mener noe annet.
Liker du det syke sinnet til Takashi Miike, må du se Zebraman, som er en film myntet på de yngste. Guttunger har godt av å se en film som Zebraman, så de kan få bedre filmsmak og se verden med andre øyne. Det finnes andre superhelter utenfor Hollywood også.
