Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Zozo (2005)

Zozo flykter fra sitt hjemland til Sverige, der blir han satt på harde prøvelser.

Zozo er helt klart en film som kunne hatt lengre spilletid. Det er mye smerte i Zozo, smerten kommer frem, men jeg følte at når Zozo kom til Sverige, så klarte ikke filmen helt å samle alle trådene.

Fokuset er selvsagt på smerten Zozo må bære, og det blir heller ikke lettere når han skal lære seg et nytt land å kjenne. I filmen virker det som om gutten nesten er et geni, for han lærer svensk ganske så raskt. Han havner i klammeri med noen bøller, men dette føltes ikke ekte ut. Bøller finnes på alle skoler, noen er verre enn andre. Men her føltes de som sagt ikke ekte ut i et hele tatt. Og hva pokker er det med scenen når han får kontakt med en klasekamerat, og hans rabiate far kaster stakkars Zozo ut av leiligheten? Han finner en venn, og det er tydelig at far og sønn er psykisk syke. Se på rommet til den gutten, han har sikkert fått nok av faren og lar det gå utover ting. Igjen, hvor mye dritt skal Zozo oppleve? Dette ødelegger mye av filmen, da Zozo har opplevd det verste man kan oppleve i livet med krig og tap.

Skuespillerne leverer solide rolletolkninger, og far i huset er en artig type. Zozo er en film med mening, men dessverre blir den for klisjéfylt med for mye elendighet som ødelegger helhetsinntrykket. Filmen forvandler seg nesten til en sort komediefilm, og det er ikke Zozo.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.